Det flerspråklige Norge

Norsk har alltid vært et flerspråklig samfunn og det er derfor ikke et nytt fenomen at norsk er under store påvirkninger fra andre språk. Norsk har alltid vært under påvirkning fra andre språk, men i tidligere tider ble norsk kun påvirket av andre land i nærhet av Norge altså Sverige, Danmark og Tyskland. Senere når Norge hadde bygget seg opp til en stor skipsfartsnasjon ble språket yterligere påvirket av andre land i Vest-Europa, men vi holder oss fortsatt innenfor Vest-Europa med språk som har omtrent samme oppbygning som Norsk. Så i 1970 eksploderte innvandringsboblen og alle vestlige land opplevde en stadig økende strøm av innvandrere fra Sørøst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika. Her opplevde vi en helt ny gruppe innvandrere som kom inn i landet med helt annerledes språk. Dette ble helt nytt for det Norske språket, tidligere hadde vi bare innvandring fra Europeiske land så dette betyr en helt ny påvirkning av norsk som gjør at Norsk opplever en enda større påvirkning og vi får ytterligere flerspråklighet i Norge.

Flerspråklighet er hvor vi finner mennesker som snakker mange forskjellige språk innenfor et land eller at samfunn. I slike flerspråklige samfunn kan innbyggerne bruke språk som ikke er forstålige for alle, men de har også et eget språk slik at de kan kommunisere med hverandre. I verden i dag finnes det ikke en nasjon som har en eller annen form for flerspråklighet og det har blitt til en helt vanlig språklig situasjon i verden i dag. Flerspråklighet brukes som et begrep om land som har flere offisielle skriftspråk. Slik som Sveits som er delt opp i tre språklige deler den Tyske, Franske og Italienske delen, og i Norge hvor vi har de to språkene Norsk og Samisk med Norsk delt opp i to skriftformer bokmål og nynorsk. Flerspråklighet brukes også for å forklare land som har flere språk utenfor det offisielle språket. Vi har noen land med større flerspråklighet enn andre slik som USA, Frankrike, Tyskland og England. USA er jo et land som er bygd opp av forskjellige nasjoner og har alltid vært et land med et flerspråklig samfunn siden starten på koloniseringen av Amerika.

I dagens Norsk er omtrent 30 % av norske ord importord, dette betyr at de har en opprinnelse i et annet språk men har blitt integrert inn i det norske språket og akseptert som et norsk ord. Dette blir sett på som et problem av mange at norsk er såpass mottakelige for fremmedspråklige ord og at vi kan akseptere dem som norske. Mange ser på det som en stor trussel for det norske språket at Norge opplever en så stor tilstrømning med innvandrere fra land med et helt annet språk enn Norsk, slik som arabisk som får en større og større gruppe av brukere. Mange mener at Norsk er et språk som er meget mottakelig for fremmede ord og de frykter at språk slik som arabisk hvil få en stor betydning på Norsk. Spesielt i de store byene ser man en større bruk av fremmede ord og en norskgjøring av fremmedord av norsk ungdom. Men blant mange ligger bekymringene rundt engelsken og dens påvirkning på Norsk. Vi ser at engelsk er verdens dominerende språk å det har vært hovedspråket i mange land pga. kolonitiden.

Vi har også endringer i språket fra innsiden av landegrensene, menneskene i landet her bor i forskjellige områder som betyr at vi vill få forskjellige sosiolekter i forskjellige områder. Et sted mange mener dette er tydeligst er forskjellene mellom øst- og vestkanten av Oslo. Hvor man på østkanten har et ”røffere” språk enn på vestkanten. Man bruker der – a endelser slik som for eksempel klokka. På vestkanten av Oslo mener mange at de prater ”penere” enn i mange andre deler av landet. På vestkanten har de – en endelse i stedet for – a endelser slik som på østkanten og andre steder av landet. For å komme med et eksempel på dette er det for eksempel klokken i stedet for klokka som de bruker på østkanten.

For å avslutte ønsker jeg å si at Norge absolutt er et flerkulturelt samfunn fra Kebabnorsk til forskjellene mellom øst og vestkant.