Fortellingen om Tristan og Isolde

Fortellingen om Tristan og Isolde bygger på en fransk versroman fra mellom 1160-1170. Denne fortellingen ble oversatt til gammalnorsk i 1226. Det kan derfor si at fortellingen om Tristan og Isolde var den første norske romanen. Fortellingen om Tristan og Isolde er en av de mest kjente kjærlighetsromanene i europeisk litraturhistorie.

Latin bre brukt i Norske kirker og klostre på senmiddelalderen, det må også ha vært mange som kunne sanne og skrive latin på denne tiden. Grunnen til dette var at mange i adelen tok utdanning ved utenlandske og norske skoler og har da lært latin. Dette gjorde latinsk sentralt innefor religion og utdanning i Vesteuropeiske land.

Fortellingen om Tristan og Isolde var en av mange grep som ble gjennomført av den norske kongen Håkon Håkonsson. Han la stor vekt på å fremstå som et moderne innenfor kultur og politikk. Den Norske versjonen av Fortellingen om Tristan og Isolde er nok ikke en direkte oversettelse. Dette er fordi oversetterne ikke oversatte teksten direkte, men hadde friheten til å kunne tilføye og fjerne deler av historien. Ved fortellingen om Tristan og Isolde ble den høviske litteraturen introdusert til Norge. Den høviske litteraturen ble skrevet for riddere og adelsfolk i Vest-Europa, det er også denne gruppen den ble skrevet for. Norge ble mest sannsynelig introdusert for høvisk litteratur på 1100-tallet. Dette skjedde nok via vårt tette forhold mellom Frankrike og England.

Kilder:
- http://www.timelessmyths.com/arthurian/gallery/tristanisolde1.jpg

Håvamål

Lojalitet var en av de viktigste verdiene som ble formidlet var klokskap. Det man da mente var at man kom langt med litt kunnskap og at man da ville kunne takle forskjellige situasjoner bedre. På denne tiden var klokskap en viktig del av hverdagen, når det gjaldt å overleve. I dag er klokskap fortsatt en viktig verdi som kommer fram gjennom utdanning og det er viktig for å forstå sammenhengen i samfunnet.
Måtehold ble også høyt verdsatt, man mente da at man ikke skulle ta for seg av mat og resurser men sørge for at alle fikk dele godene. Dette er muligens en verdi som ikke blir verdsatt like fult i dag. Nå opplever vi i den vestlige verden en overflod av mat og resurser, mens de fattige i andre deler av verden må kjempe for maten. Måteholdet er ikke lenger gjeldene innenfor bruk av resurser som er fordelt så skjeft at det nesten er helt uforståelig. Det handler mer i dag om et samfunn som er sentralisert rund enkelt individet og ikke tenker like mye over resten av verden.
Ettermæle var en viktig verdi. Den ble høyt verdsatt for det var viktig at folk tenkte godt om deg etter at man hadde død. I dag er også dette viktig for mange for mange ønsker at folk skal se på dem på en positiv måte etter at man har død. Det er viktig for mange å bli husket på en positiv måte. Dette ble verdsatt både da og nå.
Dette er tre viktige verdier i Håvamål.