1.
Eg er ein gammal teddybjørn så snill som bare det, og kvar gang eg skal brumme litt, begynner eg å le. Det har eg lært av Marian, d'er hun som eigar meg, og ingen kan vel tøyse slik som Marian og eg. Når Marian har lagt meg, og eg veit at det er kveld, så brummar eg ei vise eg har dikta om meg sjølv, og visa kan eg synge på en gammal melodi frå den gong eg var storgevinst på Sirkustivoli.
2.
Det var et veldig tivoli med lampar og musikk, og eg var sjuk av lengsel kvar gang karusellen gikk. Eg tenkte: eg vil håpe den som vinner meg i kveld, har pengar nok t'å ta meg med og kjøre karusell. Så kom ei lita jente bort, og det var Marian, med fullt av blanke pengar i ei brun og lita hand. Hun kjøpte mange loddar, og eg tenkte: Nei, å nei, så moro det skal bli å køyre karusell med deg!
3.
Men plutselig så kvakk eg i, for vet du kva hun sa? "Nå har eg inga pengar meir, men eg er like gla'." Eg brumma da eg hørte det og tenkte: Isj a meg, da vil eg heller vinnas av ein rikare enn deg! For mange kjøpte lodd på meg, til slutt en gamal mann, og aldri har eg sett så mange pengar som hos han, men enda var'n sparsam, og eg tenkte: For et hell! Han sparer slik at han og eg skal køyre karusell.
4.
Og da eg skulle trekkast veit du kven som vant meg da? Jo, det var han med pengane, og spør om eg var gla'! Nå får eg kjøre karusell! - Men vet du kva eg fikk? Et grå papir rundt magen før han tok meg med og gikk. Eg ble'kkje pakket opp en gang, han la meg på et kott. Og eg som trudde rike bamsar hadde det så godt! Da hadde det vært betre å bli vini av en venn som ikkje eide pengar, men som elska ein igjen.
tirsdag 10. februar 2009
Utrydningstruede ord
Ord er røde bokstaver er blå.
Mange mener noen de røde må gå, men de eldre mener de røde må stå.
Hanlunk er et ord som forteller om kjeltringer, slyngler og tyver og mer.
Mens ord som bile, klakør og harang er ord som rimer med klang.
Pengepuger er en sparsom mann som spinker og sparer på alt han kan.
Fusentast er en ivrig mann som jobber iherdig så hardt han kan.
Eldre føler seg nok litt maroder, litt tufs eller pjusk en dag.
Er du syk og elendig, kan det nok tenkes at du har blitt syk i dag.
Er du en klakør er du en sympatisør, dog gjerne med tvilsomme motiver som ikke alltid passer hos dem som tviler.
Kjører du en ekvipasje i en parade, kan det fort komme en liten fanfare.
Mange mener noen de røde må gå, men de eldre mener de røde må stå.
Hanlunk er et ord som forteller om kjeltringer, slyngler og tyver og mer.
Mens ord som bile, klakør og harang er ord som rimer med klang.
Pengepuger er en sparsom mann som spinker og sparer på alt han kan.
Fusentast er en ivrig mann som jobber iherdig så hardt han kan.
Eldre føler seg nok litt maroder, litt tufs eller pjusk en dag.
Er du syk og elendig, kan det nok tenkes at du har blitt syk i dag.
Er du en klakør er du en sympatisør, dog gjerne med tvilsomme motiver som ikke alltid passer hos dem som tviler.
Kjører du en ekvipasje i en parade, kan det fort komme en liten fanfare.
mandag 2. februar 2009
Det flerspråklige Norge
Norsk har alltid vært et flerspråklig samfunn og det er derfor ikke et nytt fenomen at norsk er under store påvirkninger fra andre språk. Norsk har alltid vært under påvirkning fra andre språk, men i tidligere tider ble norsk kun påvirket av andre land i nærhet av Norge altså Sverige, Danmark og Tyskland. Senere når Norge hadde bygget seg opp til en stor skipsfartsnasjon ble språket yterligere påvirket av andre land i Vest-Europa, men vi holder oss fortsatt innenfor Vest-Europa med språk som har omtrent samme oppbygning som Norsk. Så i 1970 eksploderte innvandringsboblen og alle vestlige land opplevde en stadig økende strøm av innvandrere fra Sørøst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika. Her opplevde vi en helt ny gruppe innvandrere som kom inn i landet med helt annerledes språk. Dette ble helt nytt for det Norske språket, tidligere hadde vi bare innvandring fra Europeiske land så dette betyr en helt ny påvirkning av norsk som gjør at Norsk opplever en enda større påvirkning og vi får ytterligere flerspråklighet i Norge.
Flerspråklighet er hvor vi finner mennesker som snakker mange forskjellige språk innenfor et land eller at samfunn. I slike flerspråklige samfunn kan innbyggerne bruke språk som ikke er forstålige for alle, men de har også et eget språk slik at de kan kommunisere med hverandre. I verden i dag finnes det ikke en nasjon som har en eller annen form for flerspråklighet og det har blitt til en helt vanlig språklig situasjon i verden i dag. Flerspråklighet brukes som et begrep om land som har flere offisielle skriftspråk. Slik som Sveits som er delt opp i tre språklige deler den Tyske, Franske og Italienske delen, og i Norge hvor vi har de to språkene Norsk og Samisk med Norsk delt opp i to skriftformer bokmål og nynorsk. Flerspråklighet brukes også for å forklare land som har flere språk utenfor det offisielle språket. Vi har noen land med større flerspråklighet enn andre slik som USA, Frankrike, Tyskland og England. USA er jo et land som er bygd opp av forskjellige nasjoner og har alltid vært et land med et flerspråklig samfunn siden starten på koloniseringen av Amerika.
I dagens Norsk er omtrent 30 % av norske ord importord, dette betyr at de har en opprinnelse i et annet språk men har blitt integrert inn i det norske språket og akseptert som et norsk ord. Dette blir sett på som et problem av mange at norsk er såpass mottakelige for fremmedspråklige ord og at vi kan akseptere dem som norske. Mange ser på det som en stor trussel for det norske språket at Norge opplever en så stor tilstrømning med innvandrere fra land med et helt annet språk enn Norsk, slik som arabisk som får en større og større gruppe av brukere. Mange mener at Norsk er et språk som er meget mottakelig for fremmede ord og de frykter at språk slik som arabisk hvil få en stor betydning på Norsk. Spesielt i de store byene ser man en større bruk av fremmede ord og en norskgjøring av fremmedord av norsk ungdom. Men blant mange ligger bekymringene rundt engelsken og dens påvirkning på Norsk. Vi ser at engelsk er verdens dominerende språk å det har vært hovedspråket i mange land pga. kolonitiden.
Vi har også endringer i språket fra innsiden av landegrensene, menneskene i landet her bor i forskjellige områder som betyr at vi vill få forskjellige sosiolekter i forskjellige områder. Et sted mange mener dette er tydeligst er forskjellene mellom øst- og vestkanten av Oslo. Hvor man på østkanten har et ”røffere” språk enn på vestkanten. Man bruker der – a endelser slik som for eksempel klokka. På vestkanten av Oslo mener mange at de prater ”penere” enn i mange andre deler av landet. På vestkanten har de – en endelse i stedet for – a endelser slik som på østkanten og andre steder av landet. For å komme med et eksempel på dette er det for eksempel klokken i stedet for klokka som de bruker på østkanten.
For å avslutte ønsker jeg å si at Norge absolutt er et flerkulturelt samfunn fra Kebabnorsk til forskjellene mellom øst og vestkant.
Flerspråklighet er hvor vi finner mennesker som snakker mange forskjellige språk innenfor et land eller at samfunn. I slike flerspråklige samfunn kan innbyggerne bruke språk som ikke er forstålige for alle, men de har også et eget språk slik at de kan kommunisere med hverandre. I verden i dag finnes det ikke en nasjon som har en eller annen form for flerspråklighet og det har blitt til en helt vanlig språklig situasjon i verden i dag. Flerspråklighet brukes som et begrep om land som har flere offisielle skriftspråk. Slik som Sveits som er delt opp i tre språklige deler den Tyske, Franske og Italienske delen, og i Norge hvor vi har de to språkene Norsk og Samisk med Norsk delt opp i to skriftformer bokmål og nynorsk. Flerspråklighet brukes også for å forklare land som har flere språk utenfor det offisielle språket. Vi har noen land med større flerspråklighet enn andre slik som USA, Frankrike, Tyskland og England. USA er jo et land som er bygd opp av forskjellige nasjoner og har alltid vært et land med et flerspråklig samfunn siden starten på koloniseringen av Amerika.
I dagens Norsk er omtrent 30 % av norske ord importord, dette betyr at de har en opprinnelse i et annet språk men har blitt integrert inn i det norske språket og akseptert som et norsk ord. Dette blir sett på som et problem av mange at norsk er såpass mottakelige for fremmedspråklige ord og at vi kan akseptere dem som norske. Mange ser på det som en stor trussel for det norske språket at Norge opplever en så stor tilstrømning med innvandrere fra land med et helt annet språk enn Norsk, slik som arabisk som får en større og større gruppe av brukere. Mange mener at Norsk er et språk som er meget mottakelig for fremmede ord og de frykter at språk slik som arabisk hvil få en stor betydning på Norsk. Spesielt i de store byene ser man en større bruk av fremmede ord og en norskgjøring av fremmedord av norsk ungdom. Men blant mange ligger bekymringene rundt engelsken og dens påvirkning på Norsk. Vi ser at engelsk er verdens dominerende språk å det har vært hovedspråket i mange land pga. kolonitiden.
Vi har også endringer i språket fra innsiden av landegrensene, menneskene i landet her bor i forskjellige områder som betyr at vi vill få forskjellige sosiolekter i forskjellige områder. Et sted mange mener dette er tydeligst er forskjellene mellom øst- og vestkanten av Oslo. Hvor man på østkanten har et ”røffere” språk enn på vestkanten. Man bruker der – a endelser slik som for eksempel klokka. På vestkanten av Oslo mener mange at de prater ”penere” enn i mange andre deler av landet. På vestkanten har de – en endelse i stedet for – a endelser slik som på østkanten og andre steder av landet. For å komme med et eksempel på dette er det for eksempel klokken i stedet for klokka som de bruker på østkanten.
For å avslutte ønsker jeg å si at Norge absolutt er et flerkulturelt samfunn fra Kebabnorsk til forskjellene mellom øst og vestkant.
Abonner på:
Innlegg (Atom)