Det moderne prosjektet

Det moderne prosjektet er et fellesbegrep for de nye tankene som slo igjennom i løpet av 1700-tallet. Tankene bak det moderne prosjektet begynte på 1500-tallet og utviklet seg videre til den slo igjennom på 1700-tallet. Tankene fra det moderne prosjektet kommer ikke utelukkende fra Europa, men de har hat påvirkning fra omverdenen der i blant Midt-Østen.

Nyvinninger som kommer fra det moderne prosjektet er slik som boktrykkerkunsten, nytenkning innen naturvitenskap og kapitalisme, som er grunnsteinen i dagens samfunn. Sannheter skulle nå bevises, argumenteres. Sannhetene ble ikke lenger bestemt av en overklasse eller kirken, den skulle nå bli bevist og det ble avslørt flere usannheter. Det handlet om å motbevise tidligere sannheter for å finne usannhetene slik at mennesket satt igjen med rene sannheter.

Det er flere retningslinjer i det moderne prosjektet
- Troen på vitenskapelig sannhet: naturen skilles fra gud og det religiøse
- Troen på vitenskapelige metoder: troen på vitenskapelige metoder, som gjør at man komme fram til sannheten.
- Troen på moralens gyldighet: utvikles fornuftige og ikke-religiøse prinsipper for hva som er god moral.
- Troen på fremskrittet: troen på en positiv utvikling
- Troen på frihet: mennesket er fritt til å skape seg selv og samfunnet rundt dem

Barokken

Mennesket har alltid latt seg fascinere av det makabre og voldelige. Dette ser vi like mye i dag som man gjorde i barokken. Det er helt klart at krig, katastrofer og ulykker selger godt i media, film og bøker. Det er helt naturlig at dette også gjaldt under barokken. Dette kan ses i flere bilder fra barokken. Det dramatiske blandet med det dramatiske ga meget særegne bilder for barokken.

Det religiøse ble brukt for å forklare de ukjente delene av livet. De evige spørsmålene som aldri kan få et fornuftig svar. Dette betydde at de ”valgte” religion. De hadde ikke mye valg med tanke på heksebrenning på grunn av at noen damer lagde litt urtete. Dette førte ikke akkurat til at mage stilte spørsmål til kirken.

Barokken var en periode hvor kunsten viste store kontraster, religiøse motiver og makabre motiver. Dette sammenlagt med brenning av hekser og en relativt maktsyk kirke gir en barokken et eget særpreg. Det er det ukjente som blir lagt vekt på sammen med effekter slik som dramatikk og overdrivelser ga en ny billedlig form av det guddommelige. Barokken blir sett på som mørk og dyster i dagens samfunn, selv om det var en periode som har gitt oss mye innenfor kunst og arkitektur.

Renessansen

Renessansen var fra år 1500- 1600. Under renessansen ønsket man og gjenføde antikkes verdier og tradisjoner. Renessansen står fram som en overgang til den moderne tid. Det kom flere nye nyskapninger innenfor teknologi og vitenskap. Renessansen sto for en sentral endring i tidligere holdninger til religion og menneskesyn. Mennesket ble under renessansen sett på som et eget individ og ikke lenger en del av et samfunn. Mennesket ble sett på som godt av natur, men at det skilte seg klart i fra dyrene med vår mulighet til å velge og sin evne til å skape. Menneskesynet under renessansen var altså positivt og optimistisk. Dette sto i sentrum av en ny bevegelse innen renessansen som het humanismen.

Humanismen sto i sentrum av kunsten, vitenskap, utdannelse og litteratur i renessansen. Humanismen bidro til utbygging av blant annet skoler. Humanismen bidro til en ny tro på mennesket som et fritt individ med endeløse muligheter.

Renessansen hadde flere store kunstnere slik som Leonardo da Vinci, Michelangelo og Rafael. Disse står fremst i renessansen når det gjelder kunst, og de viste dette gjennom forskning på menneskets proporsjoner og skyggelegging. Bilder og statuer ble også mer menneskelige under renessansen.

Fortellingen om Tristan og Isolde

Fortellingen om Tristan og Isolde bygger på en fransk versroman fra mellom 1160-1170. Denne fortellingen ble oversatt til gammalnorsk i 1226. Det kan derfor si at fortellingen om Tristan og Isolde var den første norske romanen. Fortellingen om Tristan og Isolde er en av de mest kjente kjærlighetsromanene i europeisk litraturhistorie.

Latin bre brukt i Norske kirker og klostre på senmiddelalderen, det må også ha vært mange som kunne sanne og skrive latin på denne tiden. Grunnen til dette var at mange i adelen tok utdanning ved utenlandske og norske skoler og har da lært latin. Dette gjorde latinsk sentralt innefor religion og utdanning i Vesteuropeiske land.

Fortellingen om Tristan og Isolde var en av mange grep som ble gjennomført av den norske kongen Håkon Håkonsson. Han la stor vekt på å fremstå som et moderne innenfor kultur og politikk. Den Norske versjonen av Fortellingen om Tristan og Isolde er nok ikke en direkte oversettelse. Dette er fordi oversetterne ikke oversatte teksten direkte, men hadde friheten til å kunne tilføye og fjerne deler av historien. Ved fortellingen om Tristan og Isolde ble den høviske litteraturen introdusert til Norge. Den høviske litteraturen ble skrevet for riddere og adelsfolk i Vest-Europa, det er også denne gruppen den ble skrevet for. Norge ble mest sannsynelig introdusert for høvisk litteratur på 1100-tallet. Dette skjedde nok via vårt tette forhold mellom Frankrike og England.

Kilder:
- http://www.timelessmyths.com/arthurian/gallery/tristanisolde1.jpg

Håvamål

Lojalitet var en av de viktigste verdiene som ble formidlet var klokskap. Det man da mente var at man kom langt med litt kunnskap og at man da ville kunne takle forskjellige situasjoner bedre. På denne tiden var klokskap en viktig del av hverdagen, når det gjaldt å overleve. I dag er klokskap fortsatt en viktig verdi som kommer fram gjennom utdanning og det er viktig for å forstå sammenhengen i samfunnet.
Måtehold ble også høyt verdsatt, man mente da at man ikke skulle ta for seg av mat og resurser men sørge for at alle fikk dele godene. Dette er muligens en verdi som ikke blir verdsatt like fult i dag. Nå opplever vi i den vestlige verden en overflod av mat og resurser, mens de fattige i andre deler av verden må kjempe for maten. Måteholdet er ikke lenger gjeldene innenfor bruk av resurser som er fordelt så skjeft at det nesten er helt uforståelig. Det handler mer i dag om et samfunn som er sentralisert rund enkelt individet og ikke tenker like mye over resten av verden.
Ettermæle var en viktig verdi. Den ble høyt verdsatt for det var viktig at folk tenkte godt om deg etter at man hadde død. I dag er også dette viktig for mange for mange ønsker at folk skal se på dem på en positiv måte etter at man har død. Det er viktig for mange å bli husket på en positiv måte. Dette ble verdsatt både da og nå.
Dette er tre viktige verdier i Håvamål.

Middelalderen

Middelalderen varte fra ca. år 1000-1400. Kristendommen kom til Norge på 1000-tallet som førte til endringer i den norske befolkningens hverdag. Det kom nye lover, de måtte betale skatt til kirken og de norrøne gudene ble sett på som hedenske av den kristne kirken. Når den norske kongen ble døpt inn i kirken betød dette at resten av befolkningen fulgte etter. Over hele Europa holdt kirken et jerngrep om befolkningen, dette gjorde de gjennom preken om skjærsilden og hvordan de syndfulle ville komme til helevete mens de som levde et syndfritt liv ble lovet et liv etter døden i himmelen. Dette var den ubestridte sannhet og ingen gikk imot kirken.

I middelalderen ble naturkunnskap hentet fra antikkens filosofer slik som Aristoteles. Det var helt klart at jorden var universets sentrum med planetene sirklende rund i perfekte sirkler. Det var også klart at de fire elementene ild, jord, luft og vann var byggestene i alle fysiske fenomener. Aristoteles sine beskrivelser av plante og dyreliv ble betraktet som den endelige sannhet.

Politikk og religion har aldri gått helt fint sammen. Dette gjorde det heller ikke i middelalderen. Kongen hadde en rolle som guds stedfortreder på jord og kirken mente at de selv skulle ha kontrollen over kirken. Dette førte til en litt overopphetet diskusjon mellom de to partene på 1000-tallet. Kirken mente at Gud hadde to myndigheter på jorden. Staten skulle opprettholde lov og orden i samfunnet, mens kirken skulle ta seg av den religiøse delen.

I begynnelsen av 1100-tallet slo gotikken gjennom i Frankriket og spredde raskt gjennom Europa. Dette innebar blant annet en ny fremstilling av Jesus fra den seirende himmelkongen til den lidende Jesus som tok all verdens synd på seg. Man mente at kristendommens viktigste kjennetegn skulle være kjærligheten og ikke makten. Gotikken kjennetegner også en type arkitektur og kunst. Det ble reist flotte katedraler slik som Nidarosdomen i Trondheim og Notre Dame i Paris.

Det var flere viktige forfattere i middelalderen der i blant Snorre Sturlason som skrev om de norrøne gudene. Snorre Sturlasons mest kjente verk er Heimskringla. En annen kjent forfatter fra denne tiden er Italieneren Dante. Som blant annet har skrevet Den guddommelige komedie hvor han går gjennom skjærsilden, helvete og himmelen, hvor han gir detaljerte beskrivelser av hver av stedene. Denne boken består blant annet av en del sang. Han møter en del kjente person i sin ferd gjennom skjærsilden, helvete, og himmelen der i blant en romersk forfatter og Lucifer som ligger frosset i is og tygger på blant annet Judas.

Mitt Haikudikt

Haikudikt er en gammel japansk diktform som ideelt skal bestå av 17 stavelser. Et haikudikt skal foregå i nåtid, og det skal ikke skrives på rim. Tradisjonelle haiku dikt skrives på tre linjer og skal ideelt ha oppsettet 5-7-5 stavelser.

Et eksempel på en tradisjonelt japansk haiku dikt er:

Yu-ki-na-ga-ra
Ya-ma-mo-to-ka-su-mu
y-u- be-ka-na


Vinden og snøen
Blåser over fjellet
Med solen i ryggen

kvinnenes kamp for likestilling

Når kvinnedagen for første gang ble feiret i Europa den 8. mars i 1910 markerte den et klart skille i likestillingens historie. Kvinne sto for første gang fram og kjempet for sine rettigheter i et mannsdominert samfunn hvor kvinnene ble styrt med jernhånd. Datoen 8. mars som internasjonal kvinnedag ble først fastsatt i 1917 på grunn av de russiske kvinners demonstrasjon som ble opptakten til den russiske revolusjonen. Hvor Lenin bestemte at 8. mars skulle bli en kommunistisk festdag, som kom til å bli assosiert opp i mot kommunismen til den nye feminist bevegelsen framsto i 1970 årene.

I Norge i dag kjemper vinnene for en større likestilling innenfor arbeidslivet. I dag er størsteparten av befolkningen for likestilling mellom menn og kvinner, og nå i den siste tien har det vært en stor debatt om hijab i politi og rettsvesen. Her har vi sett mange sterke meninger fra både politikere og den vanlige befolkningen. Det er mange som i dag ser på hijaben som symbolet på muslimsk undertrykkelse av kvinner, og det er ikke til å komme unna med at muslimske land ligger etter med tanke på den likestillingen vi har her i Norge. Men det er viktig at vi forstår at hijaben ikke er påtvunget selv om vi finner unntak her også. Det er mange kvinner som selv har valgt å bruke hijab som et symbol på sin religiøse tro. Dette ser vi også blant katolske prester som velge rå leve i sølibat. Dette finnes det ingen religiøse skrifter på i Bibelen at man må, akkurat som man ikke finner nonen tekster i Koranen om at man må bruke hijab, men dette er akseptert av størsteparten av de menneskene som følger disse religionene har akseptert dette som en del av deres tro. Dette er noe som må aksepteres av samfunnet, og jeg mener at det kristne, utenforstående av denne religionen ikke prøver og fjerne et religiøst symbol fra deres samfunn.

Det er viktig i dagens samfunn at kvinner tørr og stå fram og kjempe for sine rettigheter som mennesker. Det er kanskje et problem at kvinner har det for godt til at de føler en trang til å demonstrere for de rettighetene de har krav på når mange mener at de har det helt greit akkurat slik de har det nå. Så som en formaning til alle i samfunnet menn og kvinner så må man stå fram for å komme fram til en felles likestilling for alle som et endelig mål.

Teddybjørnens vise

1.
Eg er ein gammal teddybjørn så snill som bare det, og kvar gang eg skal brumme litt, begynner eg å le. Det har eg lært av Marian, d'er hun som eigar meg, og ingen kan vel tøyse slik som Marian og eg. Når Marian har lagt meg, og eg veit at det er kveld, så brummar eg ei vise eg har dikta om meg sjølv, og visa kan eg synge på en gammal melodi frå den gong eg var storgevinst på Sirkustivoli.

2.
Det var et veldig tivoli med lampar og musikk, og eg var sjuk av lengsel kvar gang karusellen gikk. Eg tenkte: eg vil håpe den som vinner meg i kveld, har pengar nok t'å ta meg med og kjøre karusell. Så kom ei lita jente bort, og det var Marian, med fullt av blanke pengar i ei brun og lita hand. Hun kjøpte mange loddar, og eg tenkte: Nei, å nei, så moro det skal bli å køyre karusell med deg!

3.
Men plutselig så kvakk eg i, for vet du kva hun sa? "Nå har eg inga pengar meir, men eg er like gla'." Eg brumma da eg hørte det og tenkte: Isj a meg, da vil eg heller vinnas av ein rikare enn deg! For mange kjøpte lodd på meg, til slutt en gamal mann, og aldri har eg sett så mange pengar som hos han, men enda var'n sparsam, og eg tenkte: For et hell! Han sparer slik at han og eg skal køyre karusell.

4.
Og da eg skulle trekkast veit du kven som vant meg da? Jo, det var han med pengane, og spør om eg var gla'! Nå får eg kjøre karusell! - Men vet du kva eg fikk? Et grå papir rundt magen før han tok meg med og gikk. Eg ble'kkje pakket opp en gang, han la meg på et kott. Og eg som trudde rike bamsar hadde det så godt! Da hadde det vært betre å bli vini av en venn som ikkje eide pengar, men som elska ein igjen.

Utrydningstruede ord

Ord er røde bokstaver er blå.
Mange mener noen de røde må gå, men de eldre mener de røde må stå.

Hanlunk er et ord som forteller om kjeltringer, slyngler og tyver og mer.
Mens ord som bile, klakør og harang er ord som rimer med klang.

Pengepuger er en sparsom mann som spinker og sparer på alt han kan.

Fusentast er en ivrig mann som jobber iherdig så hardt han kan.

Eldre føler seg nok litt maroder, litt tufs eller pjusk en dag.
Er du syk og elendig, kan det nok tenkes at du har blitt syk i dag.

Er du en klakør er du en sympatisør, dog gjerne med tvilsomme motiver som ikke alltid passer hos dem som tviler.

Kjører du en ekvipasje i en parade, kan det fort komme en liten fanfare.

Det flerspråklige Norge

Norsk har alltid vært et flerspråklig samfunn og det er derfor ikke et nytt fenomen at norsk er under store påvirkninger fra andre språk. Norsk har alltid vært under påvirkning fra andre språk, men i tidligere tider ble norsk kun påvirket av andre land i nærhet av Norge altså Sverige, Danmark og Tyskland. Senere når Norge hadde bygget seg opp til en stor skipsfartsnasjon ble språket yterligere påvirket av andre land i Vest-Europa, men vi holder oss fortsatt innenfor Vest-Europa med språk som har omtrent samme oppbygning som Norsk. Så i 1970 eksploderte innvandringsboblen og alle vestlige land opplevde en stadig økende strøm av innvandrere fra Sørøst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika. Her opplevde vi en helt ny gruppe innvandrere som kom inn i landet med helt annerledes språk. Dette ble helt nytt for det Norske språket, tidligere hadde vi bare innvandring fra Europeiske land så dette betyr en helt ny påvirkning av norsk som gjør at Norsk opplever en enda større påvirkning og vi får ytterligere flerspråklighet i Norge.

Flerspråklighet er hvor vi finner mennesker som snakker mange forskjellige språk innenfor et land eller at samfunn. I slike flerspråklige samfunn kan innbyggerne bruke språk som ikke er forstålige for alle, men de har også et eget språk slik at de kan kommunisere med hverandre. I verden i dag finnes det ikke en nasjon som har en eller annen form for flerspråklighet og det har blitt til en helt vanlig språklig situasjon i verden i dag. Flerspråklighet brukes som et begrep om land som har flere offisielle skriftspråk. Slik som Sveits som er delt opp i tre språklige deler den Tyske, Franske og Italienske delen, og i Norge hvor vi har de to språkene Norsk og Samisk med Norsk delt opp i to skriftformer bokmål og nynorsk. Flerspråklighet brukes også for å forklare land som har flere språk utenfor det offisielle språket. Vi har noen land med større flerspråklighet enn andre slik som USA, Frankrike, Tyskland og England. USA er jo et land som er bygd opp av forskjellige nasjoner og har alltid vært et land med et flerspråklig samfunn siden starten på koloniseringen av Amerika.

I dagens Norsk er omtrent 30 % av norske ord importord, dette betyr at de har en opprinnelse i et annet språk men har blitt integrert inn i det norske språket og akseptert som et norsk ord. Dette blir sett på som et problem av mange at norsk er såpass mottakelige for fremmedspråklige ord og at vi kan akseptere dem som norske. Mange ser på det som en stor trussel for det norske språket at Norge opplever en så stor tilstrømning med innvandrere fra land med et helt annet språk enn Norsk, slik som arabisk som får en større og større gruppe av brukere. Mange mener at Norsk er et språk som er meget mottakelig for fremmede ord og de frykter at språk slik som arabisk hvil få en stor betydning på Norsk. Spesielt i de store byene ser man en større bruk av fremmede ord og en norskgjøring av fremmedord av norsk ungdom. Men blant mange ligger bekymringene rundt engelsken og dens påvirkning på Norsk. Vi ser at engelsk er verdens dominerende språk å det har vært hovedspråket i mange land pga. kolonitiden.

Vi har også endringer i språket fra innsiden av landegrensene, menneskene i landet her bor i forskjellige områder som betyr at vi vill få forskjellige sosiolekter i forskjellige områder. Et sted mange mener dette er tydeligst er forskjellene mellom øst- og vestkanten av Oslo. Hvor man på østkanten har et ”røffere” språk enn på vestkanten. Man bruker der – a endelser slik som for eksempel klokka. På vestkanten av Oslo mener mange at de prater ”penere” enn i mange andre deler av landet. På vestkanten har de – en endelse i stedet for – a endelser slik som på østkanten og andre steder av landet. For å komme med et eksempel på dette er det for eksempel klokken i stedet for klokka som de bruker på østkanten.

For å avslutte ønsker jeg å si at Norge absolutt er et flerkulturelt samfunn fra Kebabnorsk til forskjellene mellom øst og vestkant.

Forhandlinger istedenfor bombinger

Jeg ønsker å svare på Eivind Stuens debattinnlegg i Aftenposten 28. januar 2009. Jeg må si meg helt enig i at spørsmålet ikke lenger handler om landområder, men om de sivile tapene. Og jeg mener at saken har blitt fremstilt helt feil av media. De har lagt for mye vekt på den ideologiske konflikten, og det har derfor blitt mindre fokus på de over tusen sivile som har blitt drept under skuddvekslinger og bombinger. Stuens sier at "Partene må glemme fortiden og heller arbeide sammen for en fredelig løsning". Det vi må forstå, er at dette er en konflikt som har holdt på i mange tusen år, som handler om hvem som har rett til å bo i landet Israel. Dette har utviklet seg til å bli en konflikt som ikke lengre ser ut til og ha en løsning, en konflikt hvor begge parter ikke klarer å legge uenighetene bak seg. Men det partene må forstå, er at de ikke lenger kan holde denne konflikten gående fordi den bare vil fortsette å skade sivile og landets kredibilitet i resten av verden. Så det som er viktig og få fram i denne saken, er at partene må samles til forhandlinger og få fram en tosidig fredsavtale. Fred må være et felles mål for alle.

Norskblogg

I dag har jeg opprettet min første blogg på skolen.

Denne bloggen kommer til og brukes i Norsk, hvor jeg kommer til og legge ut div. tekster og innlegg.