søndag 7. november 2010

Victoria

Nyromantikken er en litterær periode fra 1890-årene. Nyromantikken kom som en reaksjon på den tidligere tendensdiktningen i naturalismen som var på 1880-årene og realismen på 1870-årene. Victoria er en nyromantisk bok som ble publisert i 1898 og skrevet av Knut Hamsun. I nyromantikken skildret man personene som en sammensatt personlighet.

Victoria er en skrevet av Knut Hamsun og publisert i 1898. Romanen Victoria tar opp viktige temaer slik som klasseskille og ulykkelig kjærlighet. Johannes er hovedpersonen i romanen som er sønnen til mølleren. Dette gjør Johannes til en del av arbeiderklassen som gjør hans forelskelse i slottsdatteren Victoria forbudt. Romanen følger Johannes og hans kjærlighet til Victoria fra ung alder til de blir voksne.

Johannes blir i romanen fremstilt som en glad og fantasifull person med et tidlig forhold til det mystiske og overnaturlige. Senere blir Johannes en anerkjent forfatter. Victoria blir i starten skildret som en overlegen person, men fortsatt med et godt sinn. Dette har mye med omgangskretsen hennes å gjøre. Otto er en del av denne kretsen og senere blir han og Victoria gift. Otto skildres som en kald kynisk person som har et stort fokus på hvilken stand en person befinner seg i.

tirsdag 26. oktober 2010



I teksten til hjernen er alene av Lars Lillo Stenberg ser jeg'et i teksten på verden rundt seg som fremmedgjort og ukjent. Utvilingen i verden går forbi hvert enkelt individ ogg jeget føler seg dermed fremmedgjort. Han føler at han står alene i en folkemengde. Altså at han ståralene med sine egne tanker. dette blir begrunnet i tittelen "Hjernen er alene".



I diktet "Jeg ser" av Sigbjørn Obstfelder er individet fra en industrialisert verden og en verden i stor utvikling på slutten av 1800-tallet. dermed føler individet seg sterkt fremmedgjort i samfunnet.

torsdag 23. september 2010

Realismen


Realismen var en periode i litteraturen som var fra 1870-1890 og den var en reaksjon på romantikkes fokus på følelser. Under realismen handlet det ikke lenger om å skildre følelser og fine samfunnet, men isteden skulle de skildre samfunnet slik det var. Realistene skulle derfor skildre samfunnet objektivt og de kritiserte sider ved samfunnet slik som klasseskille, religion, politikk, kvinnenes stilling, ekteskapet og foretningsmoral.

Dramaet en folkefiende av Henrik Ibsen er et eksempel på realistisk litteratur. I stykket møter vi hovedpersonen doktor Stockmann som står opp i mot majoriteten i samfunnet for å kjempe mot korrupsjon med noe han virkelig tror på og at han gjør sin moralske rett og står fram som en varsler. Temaet i stykket viser mange kjennetegn på den realistiske litteraturen. Dette ser vi blant annet i hvordan Ibsen så uttilslørt kritiserer samfunnet. Det han kritiserer i stykket er politikken som fremstår som korrupt og folket som fremstår som naive og mangler handligskraft når de møter motgang. Han skildrer også klasseskille, kampen for frihet og rettferdighet og kampen for framgang. Stockmann kjemper for at folket skal få vite sannheten og mane til større påvirkningskraft til folket for å minske politikernes makt. I en folkefiende ser vi at Ibsen viser til at sannheten skal frem, som var en viktig verdi i realismen.

torsdag 3. juni 2010

Kåseri

Nå skal jeg skrive om hva som kjennetegner et kåseri. Et kåseri er gjerne en kort tekst som tar opp dagsaktuelle temaer med et innslag av humor og ironi. De humoristiske innslagene dekker ofte over en mer seriøs undertone. Kåseriet har en muntlig tone og skal være enkle og fremføre muntlig, så det er da viktig og holde det enkelt. Det trenger heller ikke å være sakelig, men det må ikke bli usakelig. Her gjelder det altså å finne en balanse mellom det sakelige og usakelige. I et kåseri har kåsøren en vandring i emnet hvor han veksler mellom assosiasjoner, situasjoner, korte historier ironiske kommentarer, refleksjoner og overdrivelser. Alt dette bindes sammen som en rød tråd som skaper en sammenheng i teksten. Kåsøren har også mulighet til å leke med språket og han kan da ta ord ut av sin sammenheng, komme med overraskende uttrykk, lage nye ord, ordspill og språklige bilder. Alt dette er ting som kjennetegner et kåseri.

torsdag 22. april 2010

Mitt navn er Johan Sebastian Welhaven

Det er sunt for Norge å opprettholde kontakten med Danmark, både for den kulturelle og den politiske kontakten med resten av Europa. Norge kan ikke bli et innestengt land uten kontakt til resten av kontinentet. Jeg og mine partimedlemmer i Intelligenspariet vil bygge Norge etter dansk kultur, språk og estetikk. Jeg ønsker å bevare det danske språk som i alle di år vi var i union har vært en vital del av vår identitet.

Et språk av bønder samme hvor rent det er vil aldri kunne utfylle alle nødvendige funksjoner i et moderne samfunn, noe det Danske vil og gjør i dag. Et dansk språk vil bevare et kulturelt felleskap med våre danske brødre som har en mye større kultur enn vår egen, noe vi kunne ta del i om vi beholder et slikt språk.

Hvis vi går inn for fornorskningspolitikken vil vi få et vulgært og ufullstendig språk.

tirsdag 13. april 2010

For globalisering:

Kjærkommen velkomst av globaliseringen

Verden blir mindre og mindre og nasjonale skiller viskes ut. Hvorfor skal språket fortsatt oppholdes som et eget? Et felles språk skaper samarbeid og forståelse. Norge er ikke lenger et lite selvforsynt land, men en liten del av et større verdenssamfunn, som er gjensidig avhengig av hverandre.

Jeg mener at separate språk fremmer forskjeller og språklige misforståelser. En større forståelse av et felles språk kan hjelpe mennesker å knytte internasjonale bånd. Kommunikasjonsproblemene mellom land som ikke snakker et felles språk slik som engels skaper kommunikasjonsproblemer. Her kan vi eksempelvis se på Frankrike. Hvor franskmenn ikke ønsker å lære seg engelsk. Dette gjør kommunikasjon med en franskmann vanskelig, nærmest umulig. Hvis man da ikke kan fransk blir det vanskelig å føre en avansert samtale som krever ord som ikke kan forklares med famlende håndbevegelser.

Derfor ber jeg om at det internasjonale samfunnet trenger en felles kommunikasjonsform på tvers av landegrenser og nasjonalitet. Jeg håper at verdens befolkning kan knyttes sammen til et verdenssamfunn med en felles forståelse av språk og med et felles språk utenom landets eget språk.


Mot globalisering:

La norsk være norsk

Det norske språk står i dag ovenfor et angrep som ødelegger det norske språket. En stadig større innflytelse fra engelsk fører til at norske ord og uttrykk viskes ut av befolkningens ordforråd.

En amerikansk populærkultur visker ut det norske fra den norske kulturen. Hollywood står i front for denne amerikaniseringskampanjen og folk blir stadig mer mottakelige for amerikansk kultur. Undersøkelser viser at nordmenn er stadig mer åpen for den amerikanske kulturen.

Tilgjengeligheten til informasjon på nettet nasjonalt og internasjonalt er en stor del av det internasjonale samfunnet. I norske aviser er engelsk en større del av språket. Burde man ikke beholde norsk som norsk?

Den stadig større utvekslingen av ord på tvers av landegrenser truer den norske nasjonalkulturen og vårt nasjonale språk. Jeg ber derfor om at norsk skal forbli norsk.

onsdag 11. november 2009

Det moderne prosjektet

Det moderne prosjektet er et fellesbegrep for de nye tankene som slo igjennom i løpet av 1700-tallet. Tankene bak det moderne prosjektet begynte på 1500-tallet og utviklet seg videre til den slo igjennom på 1700-tallet. Tankene fra det moderne prosjektet kommer ikke utelukkende fra Europa, men de har hat påvirkning fra omverdenen der i blant Midt-Østen.

Nyvinninger som kommer fra det moderne prosjektet er slik som boktrykkerkunsten, nytenkning innen naturvitenskap og kapitalisme, som er grunnsteinen i dagens samfunn. Sannheter skulle nå bevises, argumenteres. Sannhetene ble ikke lenger bestemt av en overklasse eller kirken, den skulle nå bli bevist og det ble avslørt flere usannheter. Det handlet om å motbevise tidligere sannheter for å finne usannhetene slik at mennesket satt igjen med rene sannheter.

Det er flere retningslinjer i det moderne prosjektet
- Troen på vitenskapelig sannhet: naturen skilles fra gud og det religiøse
- Troen på vitenskapelige metoder: troen på vitenskapelige metoder, som gjør at man komme fram til sannheten.
- Troen på moralens gyldighet: utvikles fornuftige og ikke-religiøse prinsipper for hva som er god moral.
- Troen på fremskrittet: troen på en positiv utvikling
- Troen på frihet: mennesket er fritt til å skape seg selv og samfunnet rundt dem