Fortellingen om Tristan og Isolde bygger på en fransk versroman fra mellom 1160-1170. Denne fortellingen ble oversatt til gammalnorsk i 1226. Det kan derfor si at fortellingen om Tristan og Isolde var den første norske romanen. Fortellingen om Tristan og Isolde er en av de mest kjente kjærlighetsromanene i europeisk litraturhistorie.
Latin bre brukt i Norske kirker og klostre på senmiddelalderen, det må også ha vært mange som kunne sanne og skrive latin på denne tiden. Grunnen til dette var at mange i adelen tok utdanning ved utenlandske og norske skoler og har da lært latin. Dette gjorde latinsk sentralt innefor religion og utdanning i Vesteuropeiske land.
Fortellingen om Tristan og Isolde var en av mange grep som ble gjennomført av den norske kongen Håkon Håkonsson. Han la stor vekt på å fremstå som et moderne innenfor kultur og politikk. Den Norske versjonen av Fortellingen om Tristan og Isolde er nok ikke en direkte oversettelse. Dette er fordi oversetterne ikke oversatte teksten direkte, men hadde friheten til å kunne tilføye og fjerne deler av historien. Ved fortellingen om Tristan og Isolde ble den høviske litteraturen introdusert til Norge. Den høviske litteraturen ble skrevet for riddere og adelsfolk i Vest-Europa, det er også denne gruppen den ble skrevet for. Norge ble mest sannsynelig introdusert for høvisk litteratur på 1100-tallet. Dette skjedde nok via vårt tette forhold mellom Frankrike og England.
Kilder:
- http://www.timelessmyths.com/arthurian/gallery/tristanisolde1.jpg
Latin bre brukt i Norske kirker og klostre på senmiddelalderen, det må også ha vært mange som kunne sanne og skrive latin på denne tiden. Grunnen til dette var at mange i adelen tok utdanning ved utenlandske og norske skoler og har da lært latin. Dette gjorde latinsk sentralt innefor religion og utdanning i Vesteuropeiske land.
Fortellingen om Tristan og Isolde var en av mange grep som ble gjennomført av den norske kongen Håkon Håkonsson. Han la stor vekt på å fremstå som et moderne innenfor kultur og politikk. Den Norske versjonen av Fortellingen om Tristan og Isolde er nok ikke en direkte oversettelse. Dette er fordi oversetterne ikke oversatte teksten direkte, men hadde friheten til å kunne tilføye og fjerne deler av historien. Ved fortellingen om Tristan og Isolde ble den høviske litteraturen introdusert til Norge. Den høviske litteraturen ble skrevet for riddere og adelsfolk i Vest-Europa, det er også denne gruppen den ble skrevet for. Norge ble mest sannsynelig introdusert for høvisk litteratur på 1100-tallet. Dette skjedde nok via vårt tette forhold mellom Frankrike og England.
Kilder:
- http://www.timelessmyths.com/arthurian/gallery/tristanisolde1.jpg
Dette er et fint sammendrag, Sebastian. Layout-messig ser det veldig bra ut, og det betyr en hel del. I tillegg har du fått med deg de viktigste poengene fra artikkelen.
SvarSlett