Realismen

Realismen var en periode i litteraturen som var fra 1870-1890 og den var en reaksjon på romantikkes fokus på følelser. Under realismen handlet det ikke lenger om å skildre følelser og fine samfunnet, men isteden skulle de skildre samfunnet slik det var. Realistene skulle derfor skildre samfunnet objektivt og de kritiserte sider ved samfunnet slik som klasseskille, religion, politikk, kvinnenes stilling, ekteskapet og foretningsmoral.

Dramaet en folkefiende av Henrik Ibsen er et eksempel på realistisk litteratur. I stykket møter vi hovedpersonen doktor Stockmann som står opp i mot majoriteten i samfunnet for å kjempe mot korrupsjon med noe han virkelig tror på og at han gjør sin moralske rett og står fram som en varsler. Temaet i stykket viser mange kjennetegn på den realistiske litteraturen. Dette ser vi blant annet i hvordan Ibsen så uttilslørt kritiserer samfunnet. Det han kritiserer i stykket er politikken som fremstår som korrupt og folket som fremstår som naive og mangler handligskraft når de møter motgang. Han skildrer også klasseskille, kampen for frihet og rettferdighet og kampen for framgang. Stockmann kjemper for at folket skal få vite sannheten og mane til større påvirkningskraft til folket for å minske politikernes makt. I en folkefiende ser vi at Ibsen viser til at sannheten skal frem, som var en viktig verdi i realismen.

Kåseri

Nå skal jeg skrive om hva som kjennetegner et kåseri. Et kåseri er gjerne en kort tekst som tar opp dagsaktuelle temaer med et innslag av humor og ironi. De humoristiske innslagene dekker ofte over en mer seriøs undertone. Kåseriet har en muntlig tone og skal være enkle og fremføre muntlig, så det er da viktig og holde det enkelt. Det trenger heller ikke å være sakelig, men det må ikke bli usakelig. Her gjelder det altså å finne en balanse mellom det sakelige og usakelige. I et kåseri har kåsøren en vandring i emnet hvor han veksler mellom assosiasjoner, situasjoner, korte historier ironiske kommentarer, refleksjoner og overdrivelser. Alt dette bindes sammen som en rød tråd som skaper en sammenheng i teksten. Kåsøren har også mulighet til å leke med språket og han kan da ta ord ut av sin sammenheng, komme med overraskende uttrykk, lage nye ord, ordspill og språklige bilder. Alt dette er ting som kjennetegner et kåseri.

Mitt navn er Johan Sebastian Welhaven

Det er sunt for Norge å opprettholde kontakten med Danmark, både for den kulturelle og den politiske kontakten med resten av Europa. Norge kan ikke bli et innestengt land uten kontakt til resten av kontinentet. Jeg og mine partimedlemmer i Intelligenspariet vil bygge Norge etter dansk kultur, språk og estetikk. Jeg ønsker å bevare det danske språk som i alle di år vi var i union har vært en vital del av vår identitet.

Et språk av bønder samme hvor rent det er vil aldri kunne utfylle alle nødvendige funksjoner i et moderne samfunn, noe det Danske vil og gjør i dag. Et dansk språk vil bevare et kulturelt felleskap med våre danske brødre som har en mye større kultur enn vår egen, noe vi kunne ta del i om vi beholder et slikt språk.

Hvis vi går inn for fornorskningspolitikken vil vi få et vulgært og ufullstendig språk.

For globalisering:

Kjærkommen velkomst av globaliseringen

Verden blir mindre og mindre og nasjonale skiller viskes ut. Hvorfor skal språket fortsatt oppholdes som et eget? Et felles språk skaper samarbeid og forståelse. Norge er ikke lenger et lite selvforsynt land, men en liten del av et større verdenssamfunn, som er gjensidig avhengig av hverandre.

Jeg mener at separate språk fremmer forskjeller og språklige misforståelser. En større forståelse av et felles språk kan hjelpe mennesker å knytte internasjonale bånd. Kommunikasjonsproblemene mellom land som ikke snakker et felles språk slik som engels skaper kommunikasjonsproblemer. Her kan vi eksempelvis se på Frankrike. Hvor franskmenn ikke ønsker å lære seg engelsk. Dette gjør kommunikasjon med en franskmann vanskelig, nærmest umulig. Hvis man da ikke kan fransk blir det vanskelig å føre en avansert samtale som krever ord som ikke kan forklares med famlende håndbevegelser.

Derfor ber jeg om at det internasjonale samfunnet trenger en felles kommunikasjonsform på tvers av landegrenser og nasjonalitet. Jeg håper at verdens befolkning kan knyttes sammen til et verdenssamfunn med en felles forståelse av språk og med et felles språk utenom landets eget språk.


Mot globalisering:

La norsk være norsk

Det norske språk står i dag ovenfor et angrep som ødelegger det norske språket. En stadig større innflytelse fra engelsk fører til at norske ord og uttrykk viskes ut av befolkningens ordforråd.

En amerikansk populærkultur visker ut det norske fra den norske kulturen. Hollywood står i front for denne amerikaniseringskampanjen og folk blir stadig mer mottakelige for amerikansk kultur. Undersøkelser viser at nordmenn er stadig mer åpen for den amerikanske kulturen.

Tilgjengeligheten til informasjon på nettet nasjonalt og internasjonalt er en stor del av det internasjonale samfunnet. I norske aviser er engelsk en større del av språket. Burde man ikke beholde norsk som norsk?

Den stadig større utvekslingen av ord på tvers av landegrenser truer den norske nasjonalkulturen og vårt nasjonale språk. Jeg ber derfor om at norsk skal forbli norsk.

Det moderne prosjektet

Det moderne prosjektet er et fellesbegrep for de nye tankene som slo igjennom i løpet av 1700-tallet. Tankene bak det moderne prosjektet begynte på 1500-tallet og utviklet seg videre til den slo igjennom på 1700-tallet. Tankene fra det moderne prosjektet kommer ikke utelukkende fra Europa, men de har hat påvirkning fra omverdenen der i blant Midt-Østen.

Nyvinninger som kommer fra det moderne prosjektet er slik som boktrykkerkunsten, nytenkning innen naturvitenskap og kapitalisme, som er grunnsteinen i dagens samfunn. Sannheter skulle nå bevises, argumenteres. Sannhetene ble ikke lenger bestemt av en overklasse eller kirken, den skulle nå bli bevist og det ble avslørt flere usannheter. Det handlet om å motbevise tidligere sannheter for å finne usannhetene slik at mennesket satt igjen med rene sannheter.

Det er flere retningslinjer i det moderne prosjektet
- Troen på vitenskapelig sannhet: naturen skilles fra gud og det religiøse
- Troen på vitenskapelige metoder: troen på vitenskapelige metoder, som gjør at man komme fram til sannheten.
- Troen på moralens gyldighet: utvikles fornuftige og ikke-religiøse prinsipper for hva som er god moral.
- Troen på fremskrittet: troen på en positiv utvikling
- Troen på frihet: mennesket er fritt til å skape seg selv og samfunnet rundt dem

Barokken

Mennesket har alltid latt seg fascinere av det makabre og voldelige. Dette ser vi like mye i dag som man gjorde i barokken. Det er helt klart at krig, katastrofer og ulykker selger godt i media, film og bøker. Det er helt naturlig at dette også gjaldt under barokken. Dette kan ses i flere bilder fra barokken. Det dramatiske blandet med det dramatiske ga meget særegne bilder for barokken.

Det religiøse ble brukt for å forklare de ukjente delene av livet. De evige spørsmålene som aldri kan få et fornuftig svar. Dette betydde at de ”valgte” religion. De hadde ikke mye valg med tanke på heksebrenning på grunn av at noen damer lagde litt urtete. Dette førte ikke akkurat til at mage stilte spørsmål til kirken.

Barokken var en periode hvor kunsten viste store kontraster, religiøse motiver og makabre motiver. Dette sammenlagt med brenning av hekser og en relativt maktsyk kirke gir en barokken et eget særpreg. Det er det ukjente som blir lagt vekt på sammen med effekter slik som dramatikk og overdrivelser ga en ny billedlig form av det guddommelige. Barokken blir sett på som mørk og dyster i dagens samfunn, selv om det var en periode som har gitt oss mye innenfor kunst og arkitektur.

Renessansen

Renessansen var fra år 1500- 1600. Under renessansen ønsket man og gjenføde antikkes verdier og tradisjoner. Renessansen står fram som en overgang til den moderne tid. Det kom flere nye nyskapninger innenfor teknologi og vitenskap. Renessansen sto for en sentral endring i tidligere holdninger til religion og menneskesyn. Mennesket ble under renessansen sett på som et eget individ og ikke lenger en del av et samfunn. Mennesket ble sett på som godt av natur, men at det skilte seg klart i fra dyrene med vår mulighet til å velge og sin evne til å skape. Menneskesynet under renessansen var altså positivt og optimistisk. Dette sto i sentrum av en ny bevegelse innen renessansen som het humanismen.

Humanismen sto i sentrum av kunsten, vitenskap, utdannelse og litteratur i renessansen. Humanismen bidro til utbygging av blant annet skoler. Humanismen bidro til en ny tro på mennesket som et fritt individ med endeløse muligheter.

Renessansen hadde flere store kunstnere slik som Leonardo da Vinci, Michelangelo og Rafael. Disse står fremst i renessansen når det gjelder kunst, og de viste dette gjennom forskning på menneskets proporsjoner og skyggelegging. Bilder og statuer ble også mer menneskelige under renessansen.