Det er sunt for Norge å opprettholde kontakten med Danmark, både for den kulturelle og den politiske kontakten med resten av Europa. Norge kan ikke bli et innestengt land uten kontakt til resten av kontinentet. Jeg og mine partimedlemmer i Intelligenspariet vil bygge Norge etter dansk kultur, språk og estetikk. Jeg ønsker å bevare det danske språk som i alle di år vi var i union har vært en vital del av vår identitet.
Et språk av bønder samme hvor rent det er vil aldri kunne utfylle alle nødvendige funksjoner i et moderne samfunn, noe det Danske vil og gjør i dag. Et dansk språk vil bevare et kulturelt felleskap med våre danske brødre som har en mye større kultur enn vår egen, noe vi kunne ta del i om vi beholder et slikt språk.
Hvis vi går inn for fornorskningspolitikken vil vi få et vulgært og ufullstendig språk.
torsdag 22. april 2010
tirsdag 13. april 2010
For globalisering:
Kjærkommen velkomst av globaliseringen
Verden blir mindre og mindre og nasjonale skiller viskes ut. Hvorfor skal språket fortsatt oppholdes som et eget? Et felles språk skaper samarbeid og forståelse. Norge er ikke lenger et lite selvforsynt land, men en liten del av et større verdenssamfunn, som er gjensidig avhengig av hverandre.
Jeg mener at separate språk fremmer forskjeller og språklige misforståelser. En større forståelse av et felles språk kan hjelpe mennesker å knytte internasjonale bånd. Kommunikasjonsproblemene mellom land som ikke snakker et felles språk slik som engels skaper kommunikasjonsproblemer. Her kan vi eksempelvis se på Frankrike. Hvor franskmenn ikke ønsker å lære seg engelsk. Dette gjør kommunikasjon med en franskmann vanskelig, nærmest umulig. Hvis man da ikke kan fransk blir det vanskelig å føre en avansert samtale som krever ord som ikke kan forklares med famlende håndbevegelser.
Derfor ber jeg om at det internasjonale samfunnet trenger en felles kommunikasjonsform på tvers av landegrenser og nasjonalitet. Jeg håper at verdens befolkning kan knyttes sammen til et verdenssamfunn med en felles forståelse av språk og med et felles språk utenom landets eget språk.
Mot globalisering:
La norsk være norsk
Det norske språk står i dag ovenfor et angrep som ødelegger det norske språket. En stadig større innflytelse fra engelsk fører til at norske ord og uttrykk viskes ut av befolkningens ordforråd.
En amerikansk populærkultur visker ut det norske fra den norske kulturen. Hollywood står i front for denne amerikaniseringskampanjen og folk blir stadig mer mottakelige for amerikansk kultur. Undersøkelser viser at nordmenn er stadig mer åpen for den amerikanske kulturen.
Tilgjengeligheten til informasjon på nettet nasjonalt og internasjonalt er en stor del av det internasjonale samfunnet. I norske aviser er engelsk en større del av språket. Burde man ikke beholde norsk som norsk?
Den stadig større utvekslingen av ord på tvers av landegrenser truer den norske nasjonalkulturen og vårt nasjonale språk. Jeg ber derfor om at norsk skal forbli norsk.
Kjærkommen velkomst av globaliseringen
Verden blir mindre og mindre og nasjonale skiller viskes ut. Hvorfor skal språket fortsatt oppholdes som et eget? Et felles språk skaper samarbeid og forståelse. Norge er ikke lenger et lite selvforsynt land, men en liten del av et større verdenssamfunn, som er gjensidig avhengig av hverandre.
Jeg mener at separate språk fremmer forskjeller og språklige misforståelser. En større forståelse av et felles språk kan hjelpe mennesker å knytte internasjonale bånd. Kommunikasjonsproblemene mellom land som ikke snakker et felles språk slik som engels skaper kommunikasjonsproblemer. Her kan vi eksempelvis se på Frankrike. Hvor franskmenn ikke ønsker å lære seg engelsk. Dette gjør kommunikasjon med en franskmann vanskelig, nærmest umulig. Hvis man da ikke kan fransk blir det vanskelig å føre en avansert samtale som krever ord som ikke kan forklares med famlende håndbevegelser.
Derfor ber jeg om at det internasjonale samfunnet trenger en felles kommunikasjonsform på tvers av landegrenser og nasjonalitet. Jeg håper at verdens befolkning kan knyttes sammen til et verdenssamfunn med en felles forståelse av språk og med et felles språk utenom landets eget språk.
Mot globalisering:
La norsk være norsk
Det norske språk står i dag ovenfor et angrep som ødelegger det norske språket. En stadig større innflytelse fra engelsk fører til at norske ord og uttrykk viskes ut av befolkningens ordforråd.
En amerikansk populærkultur visker ut det norske fra den norske kulturen. Hollywood står i front for denne amerikaniseringskampanjen og folk blir stadig mer mottakelige for amerikansk kultur. Undersøkelser viser at nordmenn er stadig mer åpen for den amerikanske kulturen.
Tilgjengeligheten til informasjon på nettet nasjonalt og internasjonalt er en stor del av det internasjonale samfunnet. I norske aviser er engelsk en større del av språket. Burde man ikke beholde norsk som norsk?
Den stadig større utvekslingen av ord på tvers av landegrenser truer den norske nasjonalkulturen og vårt nasjonale språk. Jeg ber derfor om at norsk skal forbli norsk.
onsdag 11. november 2009
Det moderne prosjektet
Det moderne prosjektet er et fellesbegrep for de nye tankene som slo igjennom i løpet av 1700-tallet. Tankene bak det moderne prosjektet begynte på 1500-tallet og utviklet seg videre til den slo igjennom på 1700-tallet. Tankene fra det moderne prosjektet kommer ikke utelukkende fra Europa, men de har hat påvirkning fra omverdenen der i blant Midt-Østen.
Nyvinninger som kommer fra det moderne prosjektet er slik som boktrykkerkunsten, nytenkning innen naturvitenskap og kapitalisme, som er grunnsteinen i dagens samfunn. Sannheter skulle nå bevises, argumenteres. Sannhetene ble ikke lenger bestemt av en overklasse eller kirken, den skulle nå bli bevist og det ble avslørt flere usannheter. Det handlet om å motbevise tidligere sannheter for å finne usannhetene slik at mennesket satt igjen med rene sannheter.
Det er flere retningslinjer i det moderne prosjektet
- Troen på vitenskapelig sannhet: naturen skilles fra gud og det religiøse
- Troen på vitenskapelige metoder: troen på vitenskapelige metoder, som gjør at man komme fram til sannheten.
- Troen på moralens gyldighet: utvikles fornuftige og ikke-religiøse prinsipper for hva som er god moral.
- Troen på fremskrittet: troen på en positiv utvikling
- Troen på frihet: mennesket er fritt til å skape seg selv og samfunnet rundt dem
Nyvinninger som kommer fra det moderne prosjektet er slik som boktrykkerkunsten, nytenkning innen naturvitenskap og kapitalisme, som er grunnsteinen i dagens samfunn. Sannheter skulle nå bevises, argumenteres. Sannhetene ble ikke lenger bestemt av en overklasse eller kirken, den skulle nå bli bevist og det ble avslørt flere usannheter. Det handlet om å motbevise tidligere sannheter for å finne usannhetene slik at mennesket satt igjen med rene sannheter.
Det er flere retningslinjer i det moderne prosjektet
- Troen på vitenskapelig sannhet: naturen skilles fra gud og det religiøse
- Troen på vitenskapelige metoder: troen på vitenskapelige metoder, som gjør at man komme fram til sannheten.
- Troen på moralens gyldighet: utvikles fornuftige og ikke-religiøse prinsipper for hva som er god moral.
- Troen på fremskrittet: troen på en positiv utvikling
- Troen på frihet: mennesket er fritt til å skape seg selv og samfunnet rundt dem
onsdag 21. oktober 2009
Barokken
Mennesket har alltid latt seg fascinere av det makabre og voldelige. Dette ser vi like mye i dag som man gjorde i barokken. Det er helt klart at krig, katastrofer og ulykker selger godt i media, film og bøker. Det er helt naturlig at dette også gjaldt under barokken. Dette kan ses i flere bilder fra barokken. Det dramatiske blandet med det dramatiske ga meget særegne bilder for barokken.
Det religiøse ble brukt for å forklare de ukjente delene av livet. De evige spørsmålene som aldri kan få et fornuftig svar. Dette betydde at de ”valgte” religion. De hadde ikke mye valg med tanke på heksebrenning på grunn av at noen damer lagde litt urtete. Dette førte ikke akkurat til at mage stilte spørsmål til kirken.
Barokken var en periode hvor kunsten viste store kontraster, religiøse motiver og makabre motiver. Dette sammenlagt med brenning av hekser og en relativt maktsyk kirke gir en barokken et eget særpreg. Det er det ukjente som blir lagt vekt på sammen med effekter slik som dramatikk og overdrivelser ga en ny billedlig form av det guddommelige. Barokken blir sett på som mørk og dyster i dagens samfunn, selv om det var en periode som har gitt oss mye innenfor kunst og arkitektur.
Det religiøse ble brukt for å forklare de ukjente delene av livet. De evige spørsmålene som aldri kan få et fornuftig svar. Dette betydde at de ”valgte” religion. De hadde ikke mye valg med tanke på heksebrenning på grunn av at noen damer lagde litt urtete. Dette førte ikke akkurat til at mage stilte spørsmål til kirken.
Barokken var en periode hvor kunsten viste store kontraster, religiøse motiver og makabre motiver. Dette sammenlagt med brenning av hekser og en relativt maktsyk kirke gir en barokken et eget særpreg. Det er det ukjente som blir lagt vekt på sammen med effekter slik som dramatikk og overdrivelser ga en ny billedlig form av det guddommelige. Barokken blir sett på som mørk og dyster i dagens samfunn, selv om det var en periode som har gitt oss mye innenfor kunst og arkitektur.
torsdag 8. oktober 2009
Renessansen
Renessansen var fra år 1500- 1600. Under renessansen ønsket man og gjenføde antikkes verdier og tradisjoner. Renessansen står fram som en overgang til den moderne tid. Det kom flere nye nyskapninger innenfor teknologi og vitenskap. Renessansen sto for en sentral endring i tidligere holdninger til religion og menneskesyn. Mennesket ble under renessansen sett på som et eget individ og ikke lenger en del av et samfunn. Mennesket ble sett på som godt av natur, men at det skilte seg klart i fra dyrene med vår mulighet til å velge og sin evne til å skape. Menneskesynet under renessansen var altså positivt og optimistisk. Dette sto i sentrum av en ny bevegelse innen renessansen som het humanismen.
Humanismen sto i sentrum av kunsten, vitenskap, utdannelse og litteratur i renessansen. Humanismen bidro til utbygging av blant annet skoler. Humanismen bidro til en ny tro på mennesket som et fritt individ med endeløse muligheter.
Renessansen hadde flere store kunstnere slik som Leonardo da Vinci, Michelangelo og Rafael. Disse står fremst i renessansen når det gjelder kunst, og de viste dette gjennom forskning på menneskets proporsjoner og skyggelegging. Bilder og statuer ble også mer menneskelige under renessansen.
Humanismen sto i sentrum av kunsten, vitenskap, utdannelse og litteratur i renessansen. Humanismen bidro til utbygging av blant annet skoler. Humanismen bidro til en ny tro på mennesket som et fritt individ med endeløse muligheter.
Renessansen hadde flere store kunstnere slik som Leonardo da Vinci, Michelangelo og Rafael. Disse står fremst i renessansen når det gjelder kunst, og de viste dette gjennom forskning på menneskets proporsjoner og skyggelegging. Bilder og statuer ble også mer menneskelige under renessansen.
mandag 21. september 2009
Fortellingen om Tristan og Isolde
Fortellingen om Tristan og Isolde bygger på en fransk versroman fra mellom 1160-1170. Denne fortellingen ble oversatt til gammalnorsk i 1226. Det kan derfor si at fortellingen om Tristan og Isolde var den første norske romanen. Fortellingen om Tristan og Isolde er en av de mest kjente kjærlighetsromanene i europeisk litraturhistorie.
Latin bre brukt i Norske kirker og klostre på senmiddelalderen, det må også ha vært mange som kunne sanne og skrive latin på denne tiden. Grunnen til dette var at mange i adelen tok utdanning ved utenlandske og norske skoler og har da lært latin. Dette gjorde latinsk sentralt innefor religion og utdanning i Vesteuropeiske land.
Fortellingen om Tristan og Isolde var en av mange grep som ble gjennomført av den norske kongen Håkon Håkonsson. Han la stor vekt på å fremstå som et moderne innenfor kultur og politikk. Den Norske versjonen av Fortellingen om Tristan og Isolde er nok ikke en direkte oversettelse. Dette er fordi oversetterne ikke oversatte teksten direkte, men hadde friheten til å kunne tilføye og fjerne deler av historien. Ved fortellingen om Tristan og Isolde ble den høviske litteraturen introdusert til Norge. Den høviske litteraturen ble skrevet for riddere og adelsfolk i Vest-Europa, det er også denne gruppen den ble skrevet for. Norge ble mest sannsynelig introdusert for høvisk litteratur på 1100-tallet. Dette skjedde nok via vårt tette forhold mellom Frankrike og England.
Kilder:
- http://www.timelessmyths.com/arthurian/gallery/tristanisolde1.jpg
Latin bre brukt i Norske kirker og klostre på senmiddelalderen, det må også ha vært mange som kunne sanne og skrive latin på denne tiden. Grunnen til dette var at mange i adelen tok utdanning ved utenlandske og norske skoler og har da lært latin. Dette gjorde latinsk sentralt innefor religion og utdanning i Vesteuropeiske land.
Fortellingen om Tristan og Isolde var en av mange grep som ble gjennomført av den norske kongen Håkon Håkonsson. Han la stor vekt på å fremstå som et moderne innenfor kultur og politikk. Den Norske versjonen av Fortellingen om Tristan og Isolde er nok ikke en direkte oversettelse. Dette er fordi oversetterne ikke oversatte teksten direkte, men hadde friheten til å kunne tilføye og fjerne deler av historien. Ved fortellingen om Tristan og Isolde ble den høviske litteraturen introdusert til Norge. Den høviske litteraturen ble skrevet for riddere og adelsfolk i Vest-Europa, det er også denne gruppen den ble skrevet for. Norge ble mest sannsynelig introdusert for høvisk litteratur på 1100-tallet. Dette skjedde nok via vårt tette forhold mellom Frankrike og England.
Kilder:
- http://www.timelessmyths.com/arthurian/gallery/tristanisolde1.jpg
torsdag 3. september 2009
Håvamål
Lojalitet var en av de viktigste verdiene som ble formidlet var klokskap. Det man da mente var at man kom langt med litt kunnskap og at man da ville kunne takle forskjellige situasjoner bedre. På denne tiden var klokskap en viktig del av hverdagen, når det gjaldt å overleve. I dag er klokskap fortsatt en viktig verdi som kommer fram gjennom utdanning og det er viktig for å forstå sammenhengen i samfunnet.
Måtehold ble også høyt verdsatt, man mente da at man ikke skulle ta for seg av mat og resurser men sørge for at alle fikk dele godene. Dette er muligens en verdi som ikke blir verdsatt like fult i dag. Nå opplever vi i den vestlige verden en overflod av mat og resurser, mens de fattige i andre deler av verden må kjempe for maten. Måteholdet er ikke lenger gjeldene innenfor bruk av resurser som er fordelt så skjeft at det nesten er helt uforståelig. Det handler mer i dag om et samfunn som er sentralisert rund enkelt individet og ikke tenker like mye over resten av verden.
Ettermæle var en viktig verdi. Den ble høyt verdsatt for det var viktig at folk tenkte godt om deg etter at man hadde død. I dag er også dette viktig for mange for mange ønsker at folk skal se på dem på en positiv måte etter at man har død. Det er viktig for mange å bli husket på en positiv måte. Dette ble verdsatt både da og nå.
Dette er tre viktige verdier i Håvamål.
Måtehold ble også høyt verdsatt, man mente da at man ikke skulle ta for seg av mat og resurser men sørge for at alle fikk dele godene. Dette er muligens en verdi som ikke blir verdsatt like fult i dag. Nå opplever vi i den vestlige verden en overflod av mat og resurser, mens de fattige i andre deler av verden må kjempe for maten. Måteholdet er ikke lenger gjeldene innenfor bruk av resurser som er fordelt så skjeft at det nesten er helt uforståelig. Det handler mer i dag om et samfunn som er sentralisert rund enkelt individet og ikke tenker like mye over resten av verden.
Ettermæle var en viktig verdi. Den ble høyt verdsatt for det var viktig at folk tenkte godt om deg etter at man hadde død. I dag er også dette viktig for mange for mange ønsker at folk skal se på dem på en positiv måte etter at man har død. Det er viktig for mange å bli husket på en positiv måte. Dette ble verdsatt både da og nå.
Dette er tre viktige verdier i Håvamål.
Abonner på:
Innlegg (Atom)